Danza Kuduro - drømmetyderen fra helvete.

Når jeg sover, så sover jeg. Jeg snorker ikke, jeg prater ikke og jeg svarer faen ikke på tekstmeldinger selv om du later som om du fylletekster/fyllesexter meg.Sist gang jeg drømte, var jeg på leirskoletur til planeten Krypton der jeg ble reddet fra aileens av Disney-versjonen av Robin Hood (ja, av den grelle, røde reven med pedo-stemme). Så da jeg drømte i natt, måtte det selvsagt bli av den bissare, kleine typen.

For å gjøre en kort historie lang -Og jævlig trang.Hell no(!)eg rimer ikke, ass. Veto på det forslaget, min schizofrene venn - så svevde mine surrealistiske tanker seg inn på overarmene til Vin Diesel, der jeg til min store frykt utførte en såkalt "rumba" i baksetet på en gul Ferrari (finnes det egentlig et baksete i en Ferrari) mens vi i beste velgående sang høylytte spanske gloser til Fast and the Furios 5 Soundtracket "Danza Kuduro".

Ikke faen at jeg skal se flere filmer med Vin Diesel. Jeg kan tross alt bli pinlig berørt.

Fest and the furious!

Det finnes altfor mange kleine, ubevisst selvdestruktive mennesker der ute i verden. Ikke minst har de alle skaffet seg en blogg, og der særlig 14-åringer forsøker å belære verden med sine høyt verdsatte erfaringer med kjærlighet og stylingprodukter. Jeg blir så imponert.

Jeg tviler ikke ett eneste sekund på at jeg selv var like klein i mitt konfirmasjonår. Det er med skrekkblandet fryd at jeg ser tilbake på et år med røtt hår og en ettervekst fra helvete, påtegnede bryn i svart og g-strengen ukomfortabelt trukket oppover korsryggen. Jeg kunne umulig ha sett jævligere ut. Derfor priser jeg meg lykkelig over at blogging er et fenomen som dukket opp etter min tid som naiv barnehore.

Jeg fascineres av alle bloggerne som ivrig taster inn den meningsløse setningen etter den andre. Ifølge bloggerne kan ikke det samme søppelet publiseres ofte nok. Bloggenes innhold er sjelden av høyere kvalitet enn Rebecca Blacks frokostblandingslåt, der 13-åringer hemningsløst jubler over helgens partyfaktor. Hell, her lukter en halv pærecider på deling og promillebasert på sukkersjokk fra smurfedrops! FYLLA.

Jeg løfter glasset for verdensutviklingen. Takk og lov fantes ikke bloggtrenden da jeg var klein!

Bokorm-eksamen

Selvsagt finnes det ikke et helt morbid fag relatert til bokormer. I stedet kan dette begrepet være beskrivende for den situasjonen jeg befinner meg i for øyeblikket. Bokmål-eksamen, Vg3.

Hva morgendagen bringer, vet da for pokker ikke jeg. Men jeg vet altfor godt hvor glad jeg er i de herlige begrepene modernisme og retorikk. For ikke å snakke om mitt elskelige forhold til Henrik Ibsen og hans kleine kamerater Alexander Kielland og Jonas Lie. La oss håpe norsklæreren ikke tar seg altfor nær av denne satiriske kritikken. Han pleier i bunn og grunn være en ålreit fyr. Noe man i liten grad kan si om Welhaven eller Wergeland.

La bokstavene rulle på bokorm-eksamen, så blir'e ord ut av det hele. Peace!

Selvironi er en kjekk ting, gitt.

Cut the crap. Jeg liker egentlig ikke dette pisset jeg bruker opp tiden min på. Burde jo egentlig lese til matteeksamen. Bli flink med tall og sånt.

Men hvorfor skal jeg løse verdens mysterier, når pretty much alt ble oppdaget det året Einsteins hjerne kom til verden? Med den innstillingen er vel framtiden doooomed.

Er egentlig ikke så redd for dommedag, jeg.

Sånn ser livet ut nå om dagen. Eksamenspanikken har nådd toppen!